ELASTIKK, 

HD video, 30 min. + 14min., 2025

Dokumentert workshop i Studio USF, Bergen

Video: Ben Speck og Runa Halleraker
Mobilopptak: Jannecke Heien
Lyd: Paal Terje Nygård og Jørn Lavoll
Etterarbeid: Birk Øren
Regi: Jannecke Heien

Langsiktighet som spill. Å utfordre og inkludere den andre
Hva kan romlig visualisering bety for evnen til å forestille oss forhold i fremtiden?
Hvilke kompromisser vil vi nordmenn måtte inngå for å kunne opprettholde en akseptabel grad av komfort også om 50-100 år? Hvilke typer teknologi ser vi for oss som løsninger, hvilken energimiks?
24.11.22 deltok åtte representanter fra fagbevegelsen og regjeringspartiene i et diskusjons- og kunstverksted i fysisk 3D, om fremtidsperspektiver på globalt ressurstilfang og nasjonale utslipp.

Filmen Elastikk er en poetisk dokumentasjon av dette verkstedet, organisert som del av prosjektet Langsiktighet som Spill (LSS)/Long Term Game (LTG), 2011-). I disse verkstedene ber jeg mennesker med påvirkning på vår framtid og økonomi om å reflektere sammen rundt gitte spørsmål om økonomisk vekst – relatert til klimakrisen. Deltakerne samarbeider om å skape og produsere et installasjonskonsept. Et gryende norsk flertall for kjernekraft, og min nysgjerrighet på de elastiske grensene for forestillingsevnen er bakteppe for filmen. Materialene som benyttes (kobber, alumi-nium, silisium, stål, halm, støpte parafinvoksblokker og ull), er valgt for å kunne representere ressursen de er, men óg i kraft av formkarakter og størrelse. Oljeproduktet parafinvoks er tidligere blitt brukt i kjernekraftproduksjon som beskyttelse, fordi hydrogenet i voksen stopper nøytroner på avveie.

I workshopfasen er mine roller utfordrer, lytter, veileder og kunstner. Gjennom utvalget av tilgjengelige materialer og rom legger jeg premissene for det visuelle uttrykket. Den kunstneriske utfordringen er hvordan deltakernes betraktninger, visualiseringer og performative handlinger kan dokumenteres og bearbeides på en slik måte at man i en kunstnerisk form presenterer hva det er de 8 deltakerne problematiserer her; det grunnlaget vi baserer våre samfunn på.

I 1. og 2. utgave av LSS var deltakerne fondsforvaltere fra finansinstitusjoner og workshopen fant sted i hhv. mitt verksted (2014) og i Norges Banks tidligere bankhvelv (Kunsthall 3,14, 2016). Filmen Elastikk viser på sin side friksjon mellom fagbevegelsen, AUF’ere og politikere. Det konkrete temaet for diskusjon og visualisering var hvordan vi kan få til en viss økonomisk vekst uten ressursoverforbruk og klimagassutslipp - med andre ord absolutt frakobling (decoupling).
Dette åpner for at en kan problematisere dilemma rundt de fremtidige levekårene teknologioptimisten og -pessimisten ser for seg.

En lukket LTG-workshop kan sees som et absurd verksted om logikk. Vi hører og ser både usikkerhet, avmakt, pågangsmot, motstand, og glimt av de kognitive begrensninger vi mennesker nå opplever – stilt overfor gradvis klimaendring; en utfordring som kjennes for stor for hver enkelt av oss. Politiske kontroverser, spenn i kunnskapsnivå, ulik grad av handlekraft og kognitiv dissonans preger dynamikken mellom 8 deltakere fra svært ulike miljøer. Erkjennelse gjennom praktisk arbeid er et sentralt aspekt i prosjektet, og Elastikk er ett av flere eksperiment gjort for å formidle verdien av en slik praktisk samtale. Min følelse av respekt over å være vitne til mot, men også noe famlende og skjørt er noe av det jeg prøver å dele med publikum.

Fullversjonen er produsert med engelsk og norsk språk i separate versjoner. En voice over inviterer til kritisk refleksjon over prosjektet.  Kortversjonen på 14 min. formidler utdrag fra forløpet. I denne versjonen er norsk voice over kombinert med engelsk teksting. Hopp i historiefortellingen er markert med svarte «dogmeklipp».

Bakgrunn
Hjernen vår er ikke skapt for å oppfatte gradvise endringer, eller risiko for noe som ligger lenger frem i tid enn 15-20 år – slik som at klimaet nå endres. Hanna Arendt skilte forståelsesprosessen, som støtter seg på forestillingsevnen, fra forstanden, som vitenskapen tar i bruk. Hun mente, forenklet sagt, at for å nå frem til forståelse trenger tenkningen hjelp av forestillings-evnen, enda mer enn av forstand eller fornuft. Kan forestillingsevnen utvides? Deltakerne er blitt utfordret til å prøve ut hvordan samarbeid om å skape en fysisk installasjon kan styrke muligheten til å vekke evnen til å danne seg forestillinger – gjennom diskusjoner om makroøkonomi sett 50-200 år frem i tid. De som inviteres er mennesker i posisjoner der de har en form for makt og innflytelse på andre. Gjestene har tenkt høyt om og forsøkt å visualisere sin argumentasjon rundt spørsmål de tilsynelatende aldri før er blitt konfrontert med, som –Hvorfor er uendelig økonomisk vekst mulig?

Kunstnerisk kontekst
Denne tilnærmingen innenfor sosial praksis har røtter tilbake til 1970-tallet og Joseph Beuys’ sosiale skulptur, blant flere relevante former for samtalebasert kunst vi har sett i kunsten etter 1960.
Koki Tanakas tematisering av samarbeid mellom musikere og håndverkere der han filmer det han kaller rene samarbeidsøyeblikk, er delvis relevant i relasjon til LSS. Mest fruktbart kan det være å se LSS i forhold til hans filmede workshop i HKW, Berlin, What planetary damage can be repaired, fra 2022. Vi ser 7 forskere fra humaniora diskutere miljøutfordringer over en hel dag i HKW. Deltakerne blir eksplisitt oppfordret av kunstneren til å gjøre seg nytte av de store mengdene materialer som omgir dem på scenen, men bortsett fra å rydde opp ertene fra en bøtte han tømmer utover rett foran to av dem, rører ingen av dem objektene. Dette forteller oss også mye om oss selv. Samtidig viser Elastikk og LSS som helhet at det er mulig å få deltakere til å arbeide praktisk når vi bruker tid på å verbalt nærme oss visuell tenkning og gir deltakerne en sjanse til å forstå hvordan en kan gå i gang med fysiske handlinger. Deltakernes skriftlige evalueringer tyder på at deltakelse har gitt mening.

Langsiktighet som spill er støttet av Billedkunstnernes vederlagsfond.
Prosjektet ble vurdert og anbefalt gjennomført av Norsk forskningsetisk komite for humaniora, jus og samfunnsfag/NESH i 2014, og praktiserer informert samtykke.

Takk til Stena Recycling, Rec Solar og Dekk1.

...

Langsiktighet som spill, 2016

I 2014 og 2016 kom porteføljeforvaltere fra Nordens største banker og finanshus til LSS-workshop i Norges banks tidligere hvelv, når Kunsthall 3,14, Bergen. Utfordringen deltakterne tok imot ga anledning til å tenke 100-200 år fremover og tenke høyt om spørsmålet -Hvorfor og hvordan er uendelig økonomisk vekst mulig? 

Svært mye har endret seg siden 2016. I befolkningen ser vi likevel en tilsynelatende låst polarisering i synet på hva som skal til for å klare å kutte utslipp. 1,5-gradersmålet har vi forlatt. Vi ser samtidig et underskudd på, og globale konflikter rundt en del naturressurser til den grønne omstillingen. I verkstedet spurte vi oss – Hvordan kan frakobling mellom økonomisk vekst og forbruk av ikke-fornybare ressurser bli mulig?

Gruppene ble bedt om å prøve å visualisere hvordan de ser for seg mulighetene for økonomisk vekst innen økosystemets tålegrense – 50/100 år frem i tid: Deltakere og kunstner/veileder valgte ila. kvelden ut et tallforhold, et dilemma eller en relasjon alle så som sentral. Ved hjelp av volumer, retninger, avstander og plassering i rom kunne gruppens egne konklusjoner; perspektiver, modeller og forholdstall gjøres synlige. Etter testing av ulike tilgjengelige materialer og et krasjkurs i romlig komposisjon, munnet samarbeidet ut i konseptet for en installasjon i stort format.

Den elastiske forestillingevnen

Selve forestillingsevnen og paradokser rundt behovet for å endre tankemønster stilt overfor en langsiktig trussel (klimaendring), er to omdreiningspunkt i prosjektet Langsiktighet som spill/Long Term Game.
Alle teorier og modeller er resultater av at noen har brukt sin forestillingsevne. Men det fascinerende er at vårt kognitive apparat har store begrensninger når det kommer til å spekulere fremover i tid. Vi får som kjent problemer når vi nå må forstå gradvis endring, og vurdere fremtidig risiko lenger frem i tid enn 15-20 år (Böhn, 2011). Hva taper vi om vi ikke prøver å tenke virkelig langsiktig? Hva kan romlig visualisering bety for evnen til å forestille oss forhold i fremtiden?

Aktuelle deltakere er mennesker i en posisjon der de øver en type innflytelse på utviklingen av det norske samfunnet. Et verksted som LTG er egnet til å fungere som mental, sansemessig og fysisk omkobling for deltakerne. Kjernen er nysgjerrighet på de elastiske grensene for vår egen forestillingsevne, anskueliggjøring av abstrakte størrelser, erkjennelse av skala gjennom øyeblikkets handling og møter mellom meningsskapende og absurde elementer. Prosjektet oppsøker utfordringene ved å tenke langt frem og vurdere risiko sammen med annerledes tenkende mennesker. Her handler det om interaksjon mellom aktører med ulik tilnærming til det å visualisere, og utveksling mellom profesjoner som ikke har noen tradisjon for samarbeid.

Takk til Stena Recycling, Rec Solar og Dekk1.

Et spill

A Game

Introduksjon

I de tre utgavene av det deltakerbaserte workshop-prosjektet Langsiktighet som spill/LongTermGame (2011-) har erfaring gjennom praktisk arbeid stått i sentrum. Under diskusjon om makroøkonomi i et fremtidsperspektiv har vi spurt oss hvordan fysisk samarbeid om å skape konsept og bygge en fysisk installasjon kan styrke muligheten til å vekke evnen til å forestille oss vår verden i fremtiden. En lukket LTG-workshop kan sees som et absurd verksted om det logiske. Prosjektet undersøker hvordan man i en kunstnerisk form kan problematisere dilemma rundt de fremtidige levekårene henholdsvis teknologioptimisten og -pessimisten ser for seg.

Filmen Elastikk, (30 min.) er ett av flere eksperiment gjort for å formidle verdien av en slik praktisk samtale. Der deltakerne i 1. og 2. utgave av  prosjektet var fondsforvaltere fra finansinstitusjoner og jobbet hhv i mitt verksted og i et bankhvelv, viser filmen Elastikk tre tillitsvalgte industriarbeidere, tre AUF’ere og to politikere i aksjon på en scene. Gjestene har tenkt høyt om spørsmål de ikke ofte er blitt konfrontert med: - Hvorfor er uendelig økonomisk vekst mulig? -Hvordan kan frikobling av økonomisk vekst fra ressursoverforbruk og klimagassutslipp bli mulig? (absolute decoupling)
I workshopfasen er mine roller utfordrer, lytter, veileder og kunstner. Jeg har valgt materialer, og blir slik den som påvirker uttrykket mest. Min følelse av respekt over å være vitne til deltakernes mot, men og noe famlende og skjørt – som paradoksalt nok er av nokså avgjørende betydning for oss – er noe av det jeg prøver å dele med utstillingspublikum.

Som art får vi som kjent problemer når vi nå må forstå gradvis endring – slik klimaet nå endres over tid. Hjernen vår er heller ikke utviklet for å vurdere fremtidig risiko lenger frem i tid enn 15-20 år (Böhn, 2011).
Hanna Arendt skilte forståelsesprosessen, som støtter seg på forestillingsevnen, fra forstanden, som vitenskapen tar i bruk. Hun mente, enkelt sagt, at for å nå frem til forståelse trenger tenkningen hjelp av forestillingsevnen, enda mer enn av forstand eller fornuft. Det som har drevet frem prosjektet dreier seg i stor grad om nysgjerrighet på de elastiske grensene for den evnen. 

Langsiktighet som spill viser samtalene mellom aktører med ulik tilnærming til det å visualisere, og utveksling mellom profesjoner som ikke har noen tradisjon for samarbeid. Nysgjerrighet på de elastiske grensene for vår egen forestillingsevne, anskueliggjøring av abstrakte størrelser, erkjennelse gjennom øyeblikkets handling og møter mellom meningsskapende og poetiske elementer er hver for seg sentrale apekter i disse hendelsene. Prosjektet har involvert mennesker fra ulike profesjoner, og oppsøker utfordringene ved å tenke langt frem sammen med den andre.

I februar 2016 deltok 4 porteføljeforvaltere

De var kommet for å diskutere med kolleger og skape en installasjon sammen med en kunstner. Utfordringen de hadde tatt imot ga anledning til å prøve å se 100-200 år fremover og tenke høyt om ett spørsmål: -Hvorfor og hvordan er uendelig økonomisk vekst mulig? Oppgaven var å drøfte svar i et allment forståelig språk, og å gjøre argumentasjonen logisk gjennom visualisering i små og store fysiske volumer. Sammen valgte vi ut et sentralt tallforhold fra diskusjonene. Etter en kort introduksjon til form og romlig komposisjon munnet samarbeidet ut i fundamentet til en 2,5m høy installasjon av stål- og aluminiumsspon og plastputer. Installasjonen ble fullført av assistent og kunstner, og sammen med lydopptak av diskusjonene ble denne det visuelle hovedelementet i utstillingen som åpnet for publikum uka etter. Video og foto fra første fase i 2014 ble vist i den parkerte heisen.

Forestillinger fra tåke. Å anskueliggjøre fremtiden

https://open.spotify.com/episode/5TIW79I4IJ4Zv3Pd5DAiUC?si=haSuMxRGSLWfNtbO1KL8yQ

Kunstverkets mersalg

Introduction to the Long Term Game project

2022-25

Work in progress: Filmed workshop at Scene USF


Studio USF, USF Verftet, Bergen, Nov. 2022
3 hours, 8 representatives from from Fellesforbundet Worker’s Union Dept.5, the government parties AP (Labour) and SP, +AUF
Video: Ben Speck og Runa Halleraker
Lyd: Paal Terje Nygård
Foto: ©Runa Halleraker, ©Ben Speck, ©Jannecke Heien

What goes on in our heads when we have to assess risks farther ahead than the commonly comprehendable 15 years? What kind of impact could visualization in physical 3D and spacial composition have on our ability to think 50-100 years into the future? Which new technologies and energy sources do we think of as solutions to both the climate and biological cricis, and which adjustments in our consumption do we foresee in order to achieve an absolute decoupling?

On Nov. 24th. 2022, 8 representatives from the unions and the Norw. government parties participated in a private discussion and art workshop i physical 3D, focusing on future perspectives on emissions from consumption, and the limited supply of non-renewable resources.
Challenge: How will decoupling of economical growth from the expenditure of non-renewable resources and climate gas emissions be possible - 50 years ahead?
(Absolute and/or relative decoupling)

Curiosity towards the elasticity of our ability to envision, acknowledgement through a moment’s action, and the intersection between elements both meaningful and absurd - may may stand as key words for the initiative. The project seeks out the challenges met in involvement with, and interaction between, individuals with differing points of view. It is about two traditions of visualization and it offers exchange be-tween agents with a thin history of cooperation.
...

2016

Workshop and exhibition installation and sound, Kunsthall 3,14 February 2016

In February 2016, 4 portfolio managers from Nordea Investment Management accepted invitation from an artist to come to the gallery space of Kunsthall 3,14. They met peers for a workshop in this 19th century neo renaissance bank building of Bank of Norway—in order to look 100-200-years ahead and think aloud on one question: Why and how is infinite economic growth possible? The participants were to explain their assertions and render these logic to the artist, here representing an exhibition audience. Based on their own choice of theory, the economists discussed their answers to the question through visualizing relations in physical 3D, arguing for figures and scale in a 100-year perspective. In dialogue with the initiating artist they made a choice of a figure relation essential to their discussion. After a crash course in form/spacial composition our collaboration resulted in a visual representation of these two figures in the old bank vault, where Bank of Norway kept their values right up until 1989. Alongside this installation, a soundtrack featuring their discussions constituted the exhibition that opened in the vault the week after. Video and photographs from the 2014 workshop were exhibited in the old elevator and cloakroom close to the vault.

Notions from fog. Long Term Game project description, Jannecke Heien

©Jannecke Heien

... 

2022-23

Work in progress: Filmed workshop at Scene USF


Studio USF, USF Verftet, Bergen, Nov. 2022
3 hours, 8 representatives from from Fellesforbundet Worker’s Union Dept.5, the government parties AP (Labour) and SP, +AUF
Video: Ben Speck og Runa Halleraker
Lyd: Paal Terje Nygård
Foto: ©Runa Halleraker, ©Ben Speck, ©Jannecke Heien

What goes on in our heads when we have to assess risks farter ahead than the commonly comprehendable 15 years? What kind of impact could visualization in physical 3D and spacial composition have on our ability to think 50-100 years into the future? Which new technologies and energy sources do we think of as solutions to both the climate and biological cricis, and which adjustments in our consumption do we foresee in order to achieve an absolute decoupling?

On Nov. 24th. 2022, 8 representatives from the unions and the Norw. government parties participated in a private discussion and art workshop i physical 3D, focusing on future perspectives on emissions from consumption, and the limited supply of non-renewable resources.
Challenge: How will decoupling of economical growth from the expenditure of non-renewable resources and climate gas emissions be possible - 50 years ahead?
(Absolute and/or relative decoupling)

Curiosity towards the elasticity of our ability to envision, acknowledgement through a moment’s action, and the intersection between elements both meaningful and absurd - may may stand as key words for the initiative. The project seeks out the challenges met in involvement with, and interaction between, individuals with differing points of view. It is about two traditions of visualization and it offers exchange be-tween agents with a thin history of cooperation.
...

2016

Workshop and exhibition installation and sound, Kunsthall 3,14 February 2016

In February 2016, 4 portfolio managers from Nordea Investment Management accepted invitation from an artist to come to the gallery space of Kunsthall 3,14. They met peers for a workshop in this 19th century neo renaissance bank building of Bank of Norway—in order to look 100-200-years ahead and think aloud on one question: Why and how is infinite economic growth possible? The participants were to explain their assertions and render these logic to the artist, here representing an exhibition audience. Based on their own choice of theory, the economists discussed their answers to the question through visualizing relations in physical 3D, arguing for figures and scale in a 100-year perspective. In dialogue with the initiating artist they made a choice of a figure relation essential to their discussion. After a crash course in form/spacial composition our collaboration resulted in a visual representation of these two figures in the old bank vault, where Bank of Norway kept their values right up until 1989. Alongside this installation, a soundtrack featuring their discussions constituted the exhibition that opened in the vault the week after. Video and photographs from the 2014 workshop were exhibited in the old elevator and cloakroom close to the vault.

Curiosity towards the elasticity of our ability to envision, acknowledgement through action of the moment, and the intersection between elements both meaningful and absurd - may may stand as key words. These happenings seek out the challenges of thinking far ahead together with The Other, as individuals with differing points of view. It is about trying out visualization as a means to comprehend and recognize, and it offers exchange between agents with a thin history of cooperation.

Notions from fog. Long Term Game project description 
Jannecke Heien

Forestillinger om et justert sted

Filmet verksted Bergen, november 2022

Hvordan tilpasser vi verdensbildene vi har lent oss på, når endringer skjer stadig raskere? Hvilke kompromisser vil nordmenn måtte inngå, med de energiløsningene som en fortsatt vekst i økonomien krever? Kan vi gjøre vår forestillingsevne mer elastisk?
Høsten 2022 ble representanter fra fagbevegelsen og partiene som har regjeringsflertall invitert til å delta i et fysisk installasjons- og diskusjonsverksted om fremtidsperspektiver på forholdet mellom globalt ressurstilfang, nasjonalt forbruk av ikke-fornybare ressurser, og nasjonale utslipp. Spørsmålet vi tok til diskusjon og visualisering: Hvordan blir det mulig å koble av økonomisk vekst fra klimagassutslipp og forbruk av ikke-fornybare ressurser - sett 50/100 år frem i tid?
(Jfr. decoupling, med utgangspunkt i absolutt og/eller relativ frakobling)

8 deltakere, 3 timer. 
Forkunnskaper: Allmenkunnskap
Sted: Studio USF, USF Verftet, Bergen 

Sammenheng

I 2014 og 2016 tok porteføljeforvaltere fra Nordens største banker og finanshus imot invitasjon til et absurd verksted om det logiske. Sammen ville vi teste ut betydningen av fysiske arbeidsprosesser for evnen til å forestille oss fremtiden. Utfordringen deltakterne tok imot ga dem anledning til å tenke 100-200 år fremover og tenke høyt om spørsmålet -Hvorfor og hvordan er uendelig økonomisk vekst mulig? 

Svært mye har endret seg siden 2016. I befolkningen ser vi likevel en tilsynelatende låst polarisering i synet på hva som skal til for å klare 1,5-gradersmålet, som nå er blitt til 2-gradersmålet. Vi ser samtidig et underskudd på en del konkrete ressurser til den grønne omstillingen. I 3. verksted høsten 2022 spurte vi oss - Hvordan kan frakobling mellom økonomisk vekst og forbruk av ikke-fornybare ressurser bli mulig - om 50 år? 

Gruppen ble delt i to og måtte som oppvarming argumentere hhv. for eller mot muligheten for en slik frakobling (decoupling). Ved hjelp av selvvalgte perspektiver, modeller og forholdstall, vist som volumer og avstander, ble argumentasjonen fremført, før de samlet valgte å visualisere hvordan de ser for seg mulighetene for et ressursforbruk innen økosystemets tålegrense - 50 år frem i tid.  

Selve forestillingsevnen og paradokser rundt behovet for å endre tankemønster stilt overfor en langsiktig trussel (klimaendring), er to omdreiningspunkt i Et justert sted. Hanna Arendt skilte forståelses-prosessen, som støtter seg på forestillingsevnen, fra forstanden, som vitenskapen tar i bruk. Hun mente litt enkelt sagt, at for å nå frem til forståelse trenger tenkningen hjelp av forestillingsevnen, enda mer enn av forstand eller fornuft. Alle teorier og modeller er resultater av at noen har brukt sin forestillingsevne. Men det fascinerende er at vårt kognitive apparat har store begrensninger når det kommer til å spekulere fremover i tid. Vi får som kjent problemer når vi nå må forstå gradvis endring, og vurdere fremtidig risiko lenger frem i tid enn 15-20 år (Böhn, 2011). Hva taper vi om vi ikke prøver å tenke virkelig langsiktig? Hva kan romlig visualisering bety for evnen til å forestille oss forhold i fremtiden? 

Et verksted som LTG er egnet til å fungere som mental, sansemessig og fysisk omkobling for deltakerne. Kjernen er nysgjerrighet på de elastiske grensene for vår egen forestillingsevne, anskueliggjøring av abstrakte størrelser, erkjennelse av skala gjennom øyeblikkets handling, og møter mellom meningsskapende og poetiske elementer. Prosjektet oppsøker utfordringene ved å tenke langt frem og vurdere risiko sammen med annerledes tenkende mennesker. Her handler det om interaksjon mellom aktører med ulik tilnærming til det å visualisere, og utveksling mellom profesjoner som ikke har noen tradisjon for samarbeid. Aktuelle deltakere er mennesker i en posisjon der de øver en type innflytelse på utviklingen av det norske samfunnet.

Min funksjon underveis er som tilhører og kaospilot som stiller spørsmål, og som kunstpedagog setter jeg gjestene i stand til å skape former og installasjoner ut fra nye aspekter arbeidet deres leder frem til. Deltakernes betraktninger, visualiseringer og handlinger blir uttrykk for hva dette dypest sett dreier seg om – det grunnlaget vi baserer våre samfunn på.

Installasjon og film fra årets prosjekt vil kunne bli del av en kommende gruppeutstilling med Michelle-Marie Letelier(Ch) og Gitte Sætre(N), kuratert av Malin Barth. Gruppen står for individuelle kunstnerskap der vi på forskjellig vis ser på sider ved det rådende antroposcene verdensbildet. Med røtter i kystområder i Chile og Norge er vi interessert i hvordan menneskers forhold til det å bruke naturressursene er preget av nødvendighetshensyn, men óg av mer og mindre følelsesmessig ambivalens.

Prosjektet ble i 2014 vurdert og anbefalt gjennomført av Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora, NESH. Dette innebærer at vi praktiserer informert samtykke, og deltakere skal når som helst kunne trekke seg ut.

Prosjektet er støttet av Billedkunstnernes vederlagsfond, Rec Solar og Dekk1.

Tekster

Forestillinger fra tåke. Å anskueliggjøre fremtiden

Prosjektbeskrivelse, Jannecke Heien, 2017

https://files.cargocollective.com/c651188/Forestillinger-fra-ta-ke_Bakgrunn-for-LTG.pdf

Et terreng uten feil? Forestillinger om fremtidenArtikkel med noter, Jannecke Heien 2014

Erlend Hammer:
Kunstverkets mersalg
katalogtekst, 2016

©Jannecke Heien