2014
Et terreng uten feil?Forestillinger om fremtiden A flawless Terrain? Envisioning the FutureExhibition Rom8, Bergen





Takk til Stena Recycling, Rec Solar og Dekk1. Foto: JKH

Foto: Ben Speck

Parafinblokker stopper nøytroner på avveie i kontrollrommet for Van de Graaf-generatoren på UiB.
Filmstill fra prosjektet Forestillinger om et justert sted, work in progress, 2022. Foto: JKH
Forestillinger om et justert sted
Workshop Studio USF, Bergen, 24. november 2022 kl. 18.00-21.00
Studio USF, USF Verftet, Bergen
3 timer, 8 deltakere fra AP, AUF, Fellesforbundet og SP.
Video: Ben Speck og Runa Halleraker
Lyd: Paal Terje Nygård
Foto: ©Runa Halleraker, ©Ben Speck, ©Jannecke Heien
Hva kan romlig visualisering bety for evnen til å forestille oss forhold i fremtiden?
Hvilke kompromisser vil vi nordmenn måtte inngå for å kunne opprettholde en akseptabel grad av komfort også om 50-100 år? Hvilke typer teknologi ser vi for oss som løsninger, hvilken energi-miks, og kan romlig visualisering bety noe for evnen til å forestille oss forhold i fremtiden?
24.11.22 deltok representanter fra fagbevegelsen og regjerings-partiene i et diskusjons- og kunstverksted i fysisk 3D, om fremtids-perspektiver på globalt ressurstilfang og nasjonale justeringer.
Utgangspunkt for diskusjon i 2022:
-Hvordan blir det mulig å koble av økonomisk vekst fra forbruket av ikke-fornybare ressurser - sett 50/100 år frem i tid? Absolutt og/eller relativ frakobling – decoupling.
Film- og lydopptak fra hendelsen vil bli vist offentlig i 2023-24.
Langsiktighet som spill
I 2014 og 2016 tok porteføljeforvaltere fra Nordens største banker og finanshus imot invitasjon fra en kunstner. Utfordringen deltakterne tok imot ga anledning til å tenke 100-200 år fremover og tenke høyt om spørsmålet -Hvorfor og hvordan er uendelig økonomisk vekst mulig?
Svært mye har endret seg siden 2016. I befolkningen ser vi likevel en tilsynelatende låst polarisering i synet på hva som skal til for å klare 1,5-gradersmålet. Vi ser samtidig et underskudd på en del konkrete ressurser til den grønne omstillingen. I verkstedet spurte vi oss – Hvordan kan frakobling mellom økonomisk vekst og forbruk av ikke-fornybare ressurser bli mulig?
Gruppene ble bedt om å prøve å visualisere hvordan de ser for seg mulighetene for økonomisk vekst innen økosystemets tålegrense – 50/100 år frem i tid: Deltakere og kunstner/veileder valgte ila. kvelden ut et tallforhold, et dilemma eller en relasjon alle så som sentral.
Ved hjelp av volumer, retninger, avstander og plassering i rom kunne gruppens egne konklusjoner; perspektiver, modeller og forholdstall gjøres synlige.
Etter testing av ulike tilgjengelige materialer og et krasjkurs i romlig komposisjon, munnet samarbeidet ut i konseptet for en installasjon i stort format. Arbeidet ble filmet, og installa-sjonen vil bli realisert i et utstillingslokale der publikum kan se den.
Prosjektet ble i 2014 vurdert og anbefalt gjennomført av Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora, NESH. Dette innebærer at vi praktiserer informert samtykke, og at deltakere når som helst skal kunne trekke seg ut.
Den elastiske forestillingevnen
Selve forestillingsevnen og paradokser rundt behovet for å endre tankemønster stilt overfor en langsiktig trussel (klimaendring), er to omdreiningspunkt i prosjektet Et justert sted. Hanna Arendt skilte forståelsesprosessen, som støtter seg på forestillingsevnen, fra forstanden, som vitenskapen tar i bruk. Hun mente,
enkelt sagt, at for å nå frem til forståelse trenger tenkningen hjelp av forestillingsevnen, enda mer enn av forstand eller fornuft. Alle teorier og modeller er resultater av at noen har brukt sin forestillingsevne. Men det fascinerende er at vårt kognitive apparat har store begrensninger når det kommer til å spekulere fremover i tid. Vi får som kjent problemer når vi nå må forstå gradvis endring, og vurdere fremtidig risiko lenger frem i tid enn 15-20 år (Böhn, 2011). Hva taper vi om vi ikke prøver å tenke virkelig langsiktig? Hva kan romlig visualisering bety for evnen til å forestille oss forhold i fremtiden?
Aktuelle deltakere er mennesker i en posisjon der de øver en type innflytelse på utviklingen av det norske samfunnet. Et verksted som LTG kan sees som et absurd verksted om det logiske, og det er egnet til å fungere som mental, sansemessig og fysisk omkobling for deltakerne. Kjernen er nysgjerrighet på de elastiske grensene for vår egen forestillingsevne, anskueliggjøring av abstrakte størrelser, erkjennelse av skala gjennom øyeblikkets handling og møter mellom meningsskapende og poetiske elementer. Prosjektet oppsøker utfordringene ved å tenke langt frem og vurdere risiko sammen med annerledes tenkende mennesker. Her handler det om interaksjon mellom aktører med ulik tilnærming til det å visualisere, og utveksling mellom profesjoner som ikke har noen tradisjon for samarbeid.
Min funksjon underveis er som tilhører og kaospilot som stiller spørsmål. Som kunstpedagog setter jeg gjestene i stand til å skape former og installasjoner ut fra nye aspekter prosessen deres leder frem til. Deltakernes betraktninger, visualiseringer og handlinger blir uttrykk for hva dette dypest sett dreier seg om – det grunnlaget vi baserer våre samfunn på.
Long Term Game/Langsiktighet som spill er støttet av Billedkunstnernes vederlagsfond.
Takk til Stena Recycling, Rec Solar og Dekk1.
Et spill/A Game
Installasjon med lydverk (13’), stol og akvarell,
Kunstgarasjens 5-års jubileum gruppeutstilling

Introduksjon
Workshop 10.2.16, utstilling, Kunsthall 3,14 20.2.-20.3. 2016
Det er interessant at vi ble alle egentlig litt overrasket over hvor stort tallet var.
Jon Hille-Walle, Nordea Investment Management, i arbeid med å anskueliggjøre verdens samlede BNP for 2116 versus 2016.
I februar 2016 tok 4 porteføljeforvaltere fra Nordens største bank imot invitasjon fra meg til en workshop i hvelvet i gamle Norges Bank, bygget som nå huser Kunsthall 3,14 i
Bergen. De var kommet for å diskutere med kolleger og skape en installasjon sammen med
en kunstner. Utfordringen de hadde tatt imot ga anledning til å prøve å se 100-200 år fremover og
tenke høyt om ett spørsmål: -Hvorfor og hvordan er uendelig økonomisk vekst mulig?
Oppgaven var å drøfte svar i et allment forståelig språk, og å gjøre argumentasjonen logisk
gjennom visualisering i små og store fysiske volumer. Sammen valgte vi ut et
sentralt tallforhold fra diskusjonene. Etter en kort introduksjon til form og romlig komposisjon
munnet samarbeidet ut i fundamentet til en 2,5m høy installasjon av stål- og aluminiumsspon og
plastputer. Installasjonen ble fullført av assistenten og meg, og sammen med lydopptak av diskusjonene ble denne det visuelle hovedelementet i utstillingen som åpnet
for publikum uka etter. Video og foto fra første fase i 2014 ble vist i den parkerte heisen.
Sentralt i disse hendelsene er nysgjerrigheten på de elastiske grensene for vår egen
forestillingsevne, anskueliggjøring av abstrakte størrelser, erkjennelse gjennom øyeblikkets handling og møter mellom meningsskapende
og poetiske elementer. Prosjektet, som vil involvere ulike
typer profesjoner, oppsøker utfordringene ved å tenke langt frem sammen med Den andre.
På et vis er LTG et absurd verksted om det logiske, der det handler om utveksling mellom aktører med
ulik tilnærming til det å visualisere, og utveksling mellom profesjoner som ikke har noen tradisjon
for samarbeid.
Forestillinger fra tåke. Å anskueliggjøre fremtiden
Bakgrunn for LTG
Prosjektbeskrivelse, Jannecke Heien, 2017
https://files.cargocollective.com/c651188/Forestillinger-fra-ta-ke_Bakgrunn-for-LTG.pdf
Erlend Hammer:
Kunstverkets mersalg
katalogtekst, 2016Et terreng uten feil? Forestillinger om fremtiden
Artikkel med noter, 2014Introduction
Workshop and exhibition, Kunsthall 3,14 February 2016In February 2016 4 portfolio managers from Nordea Investment Management accepted
invitation from an artist to come to the gallery space of Kunsthall 3,14. They met peers for a workshop in this 19th century neo renaissance bank building of Bank of Norway—in order to look 100-200-years ahead and think
aloud on one question: Why and how is infinite economic growth possible? The participants
were to explain their assertions and render these logic to the artist, here representing an
exhibition audience. Based on their own choice of theory, the economists discussed their answers to the question through visualizing relations in physical 3D, arguing for figures and scale in a 100-
year perspective. In dialogue with the initiating artist they made a choice of a figure relation
essential to their discussion. After a crash course in form/spacial composition our collaboration
resulted in a visual representation of these two figures in the old bank vault, where Bank of
Norway kept their values right up until 1989. Alongside this installation, a soundtrack featuring
their discussions constituted the exhibition that opened in the vault the week after. Video and
photographs from the 2014 workshop were exhibited in the old elevator and cloakroom close to
the vault.
Curiosity towards the elasticity of our ability to envision, acknowledgement through action of the
moment, and the intersection between elements both meaningful and absurd - may may stand
as key words. These happenings seek out the challenges of thinking far ahead, as individuals
with differing points of view. It is about trying out visualization as a means to comprehend and
recognize, and it offers exchange between agents with a thin history of cooperation.
Notions from fog. On LTG
Artist’s text:https://files.cargocollective.com/c651188/Notions-out-of-fog.-Heien-on-LTG.pdf
...
Et justert sted
Verksted Bergen, november 2022
Hvordan tilpasser vi verdensbilder vi har lent oss på, når endringer skjer stadig raskere?
Hvilke kompromisser vil nordmenn måtte inngå, med de energiløsningene som en fortsatt vekst i økonomien krever? Kan vi gjøre vår forestillingsevne mer elastisk?
Høsten 2022 vil representanter fra fagbevegelsen og partiene som har regjeringsflertall bli invitert til å delta i et fysisk 3D spekuleringsverksted om fremtidsperspektiver på ressurstilfanget globalt.
Spørsmål til diskusjon og visualisering:
Hvordan blir det mulig å koble av økonomisk vekst fra forbruket av ikke-fornybare ressurser - sett 50/100 år frem i tid?
(Jfr. decoupling, med utgangspunkt i absolutt og/eller relativ frakobling)
5-15 deltakere, varighet 3 timer.
Forkunnskaper: Allmenkunnskap
Sted: Studio USF, USF Verftet, Bergen
Sammenheng
I 2014 og 2016 tok porteføljeforvaltere fra Nordens største banker og finanshus imot invitasjon fra en kunstner, til et absurd verksted om det logiske. Møtet hadde som hovedhensikt å teste ut betydningen av fysiske arbeidsprosesser for evnen til å forestille oss fremtiden.
Utfordringen deltakterne tok imot ga dem anledning til å tenke 100-200 år fremover og tenke høyt om spørsmålet -Hvorfor og hvordan er uendelig økonomisk vekst mulig?
Svært mye har endret seg siden 2016. I befolkningen ser vi likevel en tilsynelatende låst polarisering i synet på hva som skal til for å klare 1,5-gradersmålet. Vi ser samtidig et underskudd på en del konkrete ressurser til den grønne omstillingen. I kommende verkstedsrunde spør vi oss - Hvordan kan frakobling mellom økonomisk vekst og forbruk av ikke-fornybare ressurser bli mulig?
Ved hjelp av selvvalgte perspektiver, modeller og forholdstall, vist som volumer og avstander, vil gruppene bli bedt om å prøve å visualisere hvordan dere ser for dere mulighetene for økonomisk vekst innen økosystemets tålegrense - 50/100 år frem i tid.
Sammen velger deltakere og kunstner etterhvert ut et sentralt tallforhold, et dilemma eller en relasjon alle ser som sentral. Etter testing av ulike materialer og et krasjkurs i romlig komposisjon, vil samarbeidet denne kvelden munne ut i konseptet for en installasjon i stort format.
Denne gang er det ønskelig å gjøre ikke-identifiserende filmopptak av hendelsen, for å kunne skape en liten kunstfilm der essensen i møtet formidles til utstillingspublikum i en kunsthall. Det vesentlige er med andre ord å vise at dere bygger, ikke hvem som bygger.
Selve forestillingsevnen og paradokser rundt behovet for å endre tankemønster stilt overfor en langsiktig trussel (klimaendring), er to omdreiningspunkt i Et justert sted. Hanna Arendt skilte forståelses-prosessen, som støtter seg på forestillingsevnen, fra forstanden, som vitenskapen tar i bruk. Hun mente
litt enkelt sagt, at for å nå frem til forståelse trenger tenkningen hjelp av forestillingsevnen, enda mer enn av forstand eller fornuft. Alle teorier og modeller er resultater av at noen har brukt sin forestillingsevne. Men det fascinerende er at vårt kognitive apparat har store begrensninger når det kommer til å spekulere fremover i tid. Vi får som kjent problemer når vi nå må forstå gradvis endring, og vurdere fremtidig risiko lenger frem i tid enn 15-20 år (Böhn, 2011). Hva taper vi om vi ikke prøver å tenke virkelig langsiktig? Hva kan romlig visualisering bety for evnen til å forestille oss forhold i fremtiden?
Et verksted som LTG er egnet til å fungere som
mental, sansemessig og fysisk omkobling for deltakerne. Kjernen er nysgjerrighet på de elastiske grensene for vår egen forestillingsevne, anskueliggjøring av abstrakte størrelser, erkjennelse av skala gjennom øyeblikkets handling, og møter mellom meningsskapende og poetiske elementer. Prosjektet oppsøker utfordringene ved å tenke langt frem og vurdere risiko sammen med annerledes tenkende mennesker. Her handler det om interaksjon mellom aktører med ulik tilnærming til det å visualisere, og utveksling mellom profesjoner som ikke har noen tradisjon for samarbeid. Aktuelle deltakere er mennesker i en posisjon der de øver en type innflytelse på utviklingen av det norske samfunnet.
Min funksjon underveis er som tilhører og kaospilot som stiller spørsmål, og som kunstpedagog setter jeg gjestene i stand til å skape former og installasjoner ut fra nye aspekter arbeidet deres leder frem til. Deltakernes betraktninger, visualiseringer og handlinger blir uttrykk for hva dette dypest sett dreier seg om – det grunnlaget vi baserer våre samfunn på.
Installasjon og film fra årets prosjekt vil kunne bli del av en kommende gruppeutstilling med Michelle-Marie Letelier(Ch) og Gitte Sætre(N), kuratert av Malin Barth. Gruppen står for individuelle kunstnerskap der vi på forskjellig vis ser på sider ved det rådende antroposcene verdensbildet. Med røtter i kystområder i Chile og Norge er vi interessert i hvordan menneskers forhold til det å bruke naturressursene er preget av nødvendighetshensyn, men óg av mer og mindre følelsesmessig ambivalens.
Prosjektet ble i 2014 vurdert og anbefalt gjennomført av Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora, NESH. Dette innebærer at vi praktiserer informert samtykke, og deltakere skal når som helst kunne trekke seg ut.
Prosjektet er støttet av Billedkunstnernes vederlagsfond.
...
...
...
...
Om
Long Term Game er initiert av Jannecke Heien - billedkunstner, designer og pedagog, interessert i menneskelig forestillingsevne, paradigmeskifter, arbeidsliv, møtepunkter mellom det meningsfulle og det absurde og hvordan kollektive, fysisk-visuelle arbeidsprosesser virker på evnen til å tenke fremover. Hun organiserer lukkede verksteder og produserer film, installasjoner og lyd som elementer i utstillinger, hvor fokus rettes mot å formidle noe av innholdet i dialog og erkjennelser som er blitt skapt i løpet av noen få timer med utveksling og visualisering.
janneckeheien.no
Long Term Game er initiert av Jannecke Heien - billedkunstner, designer og pedagog, interessert i menneskelig forestillingsevne, paradigmeskifter, arbeidsliv, møtepunkter mellom det meningsfulle og det absurde og hvordan kollektive, fysisk-visuelle arbeidsprosesser virker på evnen til å tenke fremover. Hun organiserer lukkede verksteder og produserer film, installasjoner og lyd som elementer i utstillinger, hvor fokus rettes mot å formidle noe av innholdet i dialog og erkjennelser som er blitt skapt i løpet av noen få timer med utveksling og visualisering.
BIO
Heien er utdannet ved Kunsthøyskolen i Bergen, med grunnutdanning fra Grafisk avdeling, hovedfag i typografibasert grafisk design, og videreutdanning ved avd. kunstakademiet i 1999-2000. Hun arbeider med deltakerbaserte prosjekter,
installasjon, video, maleri, tegning og grafiske medier. De siste årene har hun stilt ut separat blant annet ved Kunsthall 3,14, Norsk Trikotasjemuseum og Trykkeriet senter for samtidsgrafikk, og gjort utsmykkingsprosjekt for Hordaland fylke.
For CV:
janneckeheien.no
About
Long Term Game is initiated by Jannecke Heien. An artist, designer and pedagogue, she is interested in human notions, paradigm shifts, working life, the intersection between the meaningful and the absurd and the impact of collective, physical visual work processes on our ability to think and imagine the future. She organizes closed workshops and produces film, installations and sound pieces into exhibitions, in which the aim is to convey some of the content of the dialogues and acknowledgements that has come into being during those few hours of exchange and visualization.
BIO
Heien is educated at KhiB/Bergen Academy of Art and Design, with a BA from the Dept. of printmaking, Ma in graphic design, and postgraduate fine art studies at the Dept. of fine art (1999-2000), and did a SiM residency in Reykjavik in 2018. She works within two- and three-dimensional media and social practice, and has shown work in a large number of solo, group and collective exhibitions, among these Trykkeriet Centre for contemporay printmaking, The Norwegian Knitting Industry Museum and 3,14 International Contemporary Art Foundation, as well as produced commissioned public art for Hordaland county.
Long Term Game is initiated by Jannecke Heien. An artist, designer and pedagogue, she is interested in human notions, paradigm shifts, working life, the intersection between the meaningful and the absurd and the impact of collective, physical visual work processes on our ability to think and imagine the future. She organizes closed workshops and produces film, installations and sound pieces into exhibitions, in which the aim is to convey some of the content of the dialogues and acknowledgements that has come into being during those few hours of exchange and visualization.
BIO
Heien is educated at KhiB/Bergen Academy of Art and Design, with a BA from the Dept. of printmaking, Ma in graphic design, and postgraduate fine art studies at the Dept. of fine art (1999-2000), and did a SiM residency in Reykjavik in 2018. She works within two- and three-dimensional media and social practice, and has shown work in a large number of solo, group and collective exhibitions, among these Trykkeriet Centre for contemporay printmaking, The Norwegian Knitting Industry Museum and 3,14 International Contemporary Art Foundation, as well as produced commissioned public art for Hordaland county.
For CV:
janneckeheien.noDate most recently updated: October 2022