︎

Long Term Game 



Langsiktighet som spill. Å forestille seg fremtiden

work  contact        

Introduksjon



I de tre utgavene av det deltakerbaserte workshop-prosjektet Langsiktighet som spill/LongTermGame (2011-) har det vi kan erfare gjennom praktisk arbeid stått i sentrum. Vi har spurt oss hvordan fysisk samarbeid om å skape konsept og bygge en fysisk installasjon kan styrke muligheten til å vekke forestillingsevnen – gjennom diskusjoner om makroøkonomi i et fremtidsperspektiv. En lukket LTG-workshop kan sees som et absurd verksted om det logiske. Selv har jeg villet finne ut hvordan man i en kunstnerisk form kan problematisere dilemma rundt de fremtidige levekårene henholdsvis teknologioptimisten og -pessimisten ser for seg.

Filmen Elastikk, (30 min.) er ett av flere eksperiment gjort for å formidle verdien av en slik praktisk samtale. Der deltakerne i 1. og 2. utgave av  prosjektet var fondsforvaltere fra finansinstitusjoner og jobbet hhv i mitt verksted og i et bankhvelv, viser filmen Elastikk tre tillitsvalgte industriarbeidere, tre AUF’ere og to politikere i aksjon på en scene. Gjestene har tenkt høyt om spørsmål de ikke ofte er blitt konfrontert med: - Hvorfor er uendelig økonomisk vekst mulig? -Hvordan kan frikobling av økonomisk vekst fra ressursoverforbruk og klimagassutslipp bli mulig? (absolute decoupling)
I workshopfasen er mine roller utfordrer, lytter, veileder og kunstner. Jeg har valgt materialer, og blir slik den som påvirker uttrykket mest. Min følelse av respekt over å være vitne til deltakernes mot, men og noe famlende og skjørt – som paradoksalt nok er av nokså avgjørende betydning for oss – er noe av det jeg prøver å dele med utstillingspublikum.

Som art får vi som kjent problemer når vi nå må forstå gradvis endring – slik klimaet nå endres over tid. Hjernen vår er heller ikke utviklet for å vurdere fremtidig risiko lenger frem i tid enn 15-20 år (Böhn, 2011).
Hanna Arendt skilte forståelsesprosessen, som støtter seg på forestillingsevnen, fra forstanden, som vitenskapen tar i bruk. Hun mente, enkelt sagt, at for å nå frem til forståelse trenger tenkningen hjelp av forestillingsevnen, enda mer enn av forstand eller fornuft. Det som har drevet frem prosjektet dreier seg i stor grad om nysgjerrighet på de elastiske grensene for den evnen. 


Langsiktighet som spill viser samtalene mellom aktører med ulik tilnærming til det å visualisere, og utveksling mellom profesjoner som ikke har noen tradisjon for samarbeid. Nysgjerrighet på de elastiske grensene for vår egen forestillingsevne, anskueliggjøring av abstrakte størrelser, erkjennelse gjennom øyeblikkets handling og møter mellom meningsskapende og poetiske elementer er hver for seg sentrale apekter i disse hendelsene. Prosjektet har involvert mennesker fra ulike profesjoner, og oppsøker utfordringene ved å tenke langt frem sammen med den andre.





I februar 2016 deltok 4 porteføljeforvaltere fra Nordens største bank i en workshop i hvelvet i gamle Norges Bank, bygget som nå huser Kunsthall 3,14 i Bergen.

De var kommet for å diskutere med kolleger og skape en installasjon sammen med en kunstner. Utfordringen de hadde tatt imot ga anledning til å prøve å se 100-200 år fremover og tenke høyt om ett spørsmål: -Hvorfor og hvordan er uendelig økonomisk vekst mulig? Oppgaven var å drøfte svar i et allment forståelig språk, og å gjøre argumentasjonen logisk gjennom visualisering i små og store fysiske volumer. Sammen valgte vi ut et sentralt tallforhold fra diskusjonene. Etter en kort introduksjon til form og romlig komposisjon munnet samarbeidet ut i fundamentet til en 2,5m høy installasjon av stål- og aluminiumsspon og plastputer. Installasjonen ble fullført av assistent og kunstner, og sammen med lydopptak av diskusjonene ble denne det visuelle hovedelementet i utstillingen som åpnet for publikum uka etter. Video og foto fra første fase i 2014 ble vist i den parkerte heisen.