ELASTIKK, 

(2026)

HD video, 30 min. + 16 min.,
5 min trailer:  https://vimeo.com/1184592459/da7934dffb?share=copy&fl=sv&fe=ci

Kamera: Ben Speck og Runa Halleraker
Utendørsmobilopptak: Jannecke Heien
Lyd: Paal Terje Nygård og Jørn Lavoll
Etterarbeid: Birk Øren
Regi og klipp: Jannecke Heien

Langsiktighet som spill. Å utfordre og inkludere den andre
24.11.22 deltok åtte representanter fra fagbevegelsen og regjeringspartiene i det første verkstedet etter pandemien - et diskusjons- og kunstverksted i fysisk 3D, om fremtidsperspektiver på globalt ressurstilfang og våre nasjonale utslipp. Filmen Elastikk viser scener fra dette verkstedet. Min følelse av respekt over å være vitne til mot, men også noe famlende og skjørt er noe av det jeg prøver å dele med publikum. Et gryende norsk flertall for kjernekraft, og min nysgjerrighet på de elastiske grensene for forestillingsevnen er bakteppe for filmen.

Hvordan kan en gi videodokumentasjon av en slik hendelse poetiske kvaliteter? Vi hører og ser både pågangsmot, usikkerhet, kunnskap, motstand, og glimt av de begrensninger vi mennesker nå opplever – stilt overfor gradvis klimaendring; en utfordring som kjennes mye for stor for hver enkelt av oss. Politiske kontroverser og ulike former for handlekraft preger dynamikken mellom 8 deltakere fra svært ulike miljøer.

I workshopfasen er mine roller utfordrer, lytter, veileder og kunstner. Gjennom utvalget av tilgjengelige materialer og rom legger jeg premissene for det visuelle uttrykket. Den kunstneriske utfordringen er hvordan deltakernes betraktninger, visualiseringer og performative handlinger kan dokumenteres og bearbeides på en slik måte at man i en kunstnerisk form presenterer hva det er de 8 deltakerne problematiserer her; det grunnlaget vi baserer våre samfunn på.

I 1. og 2. utgave av LSS var deltakerne fondsforvaltere fra finansinstitusjoner og workshopen fant sted i hhv. mitt verksted (2014) og i Norges Banks tidligere bankhvelv (Kunsthall 3,14, 2016). Gjestene har tenkt høyt om og visualisert sin argumentasjon rundt spørsmål de tilsynelatende ikke ofte er blitt konfrontert med, som –Hvorfor er uendelig økonomisk vekst mulig? Filmen Elastikk viser på sin side friksjon mellom fagbevegelsen, AUF’ere og politikere. Det konkrete temaet for diskusjon og visualisering var denne gang hvordan vi kan få til en viss økonomisk vekst uten ressursoverforbruk og klimagassutslipp - med andre ord absolutt frakobling (decoupling). Dette åpner for at en kan problematisere dilemma rundt de fremtidige levekårene teknologioptimisten og -pessimisten ser for seg.

Hjernen vår er ikke skapt for å oppfatte gradvise endringer, eller risiko for noe som ligger lenger frem i tid enn 15-20 år – slik som at klimaet nå endres (Böhn 2011). Hanna Arendt skilte forståelsesprosessen, som støtter seg på forestillingsevnen, fra forstanden, som vitenskapen tar i bruk. Hun mente, forenklet sagt, at for å nå frem til forståelse trenger tenkningen hjelp av forestillingsevnen, enda mer enn av forstand eller fornuft. Kan forestillingsevnen utvides? En lukket LTG-workshop kan sees som et absurd verksted om logikk. Erkjennelse gjennom praktisk arbeid er et sentralt aspekt i prosjektet, og Elastikk er ett av flere eksperiment gjort for å formidle verdien av en slik praktisk samtale.

Hendelsen var organisert som del av prosjektet Langsiktighet som Spill (LSS)/Long Term Game (LTG), 2011-). I disse verkstedene ber jeg mennesker med påvirkning på vår framtid og økonomi om å reflektere sammen rundt gitte spørsmål om økonomisk vekst – relatert til klimakrisen. Deltakerne samarbeider om å skape og produsere et installasjonskonsept. Materialene som benyttes (kobber, aluminium, silisium, stål, halm, støpte parafinvoksblokker og ull), er valgt for å kunne representere ressursen de er, men óg i kraft av formkarakter og størrelse. Oljeproduktet parafinvoks er tidligere blitt brukt i kjernekraftproduksjon som beskyttelse, fordi hydrogenet i voksen stopper nøytroner på avveie.

Fullversjonen er produsert med engelsk og norsk språk i separate versjoner. En voice over inviterer til kritisk refleksjon over prosjektet. 
Kortversjonen på 14 min. formidler utdrag fra forløpet.
I denne versjonen er norsk voice over kombinert med engelsk teksting. Hopp i historiefortellingen er markert med svarte klipp.

Kunstnerisk kontekst
Denne tilnærmingen innenfor sosial praksis har røtter tilbake til 1970-tallet og Joseph Beuys’ sosiale skulptur, blant flere relevante former for samtalebasert kunst vi har sett i kunsten etter 1960.
Koki Tanakas tematisering av samarbeid mellom musikere og håndverkere der han filmer det han kaller rene samarbeidsøyeblikk, er delvis relevant i relasjon til LSS. Mest fruktbart kan det være å se LSS i forhold til hans filmede workshop i HKW, Berlin, What planetary damage can be repaired, fra 2022. Vi ser 7 forskere fra humaniora diskutere miljøutfordringer over en hel dag i HKW. Deltakerne blir eksplisitt oppfordret av kunstneren til å gjøre seg nytte av de store mengdene materialer som omgir dem på scenen, men bortsett fra å rydde opp ertene fra en bøtte han tømmer utover rett foran dem, rører ingen av dem objektene. Dette forteller oss også mye om oss selv. Elastikk og LSS kan imidlertid tyde på at det er mulig å få deltakere til å arbeide praktisk når vi bruker tid på å verbalt nærme oss visuell tenkning og gir deltakerne en sjanse til å forstå hvordan en kan gå i gang med fysiske handlinger.

Langsiktighet som spill er støttet av Billedkunstnernes vederlagsfond.
Prosjektet ble vurdert og anbefalt gjennomført av Norsk forskningsetisk komite for humaniora, jus og samfunnsfag/NESH i 2014, og praktiserer informert samtykke.

Takk til Stena Recycling, Rec Solar og Dekk1.

...

Langsiktighet som spill, 2016

I 2014 og 2016 kom porteføljeforvaltere fra Nordens største banker og finanshus til LSS-workshop i Norges banks tidligere hvelv, når Kunsthall 3,14, Bergen. Utfordringen deltakterne tok imot ga anledning til å tenke 100-200 år fremover og tenke høyt om spørsmålet -Hvorfor og hvordan er uendelig økonomisk vekst mulig? 

Svært mye har endret seg siden 2016. I befolkningen ser vi likevel en tilsynelatende låst polarisering i synet på hva som skal til for å klare å kutte utslipp. 1,5-gradersmålet har vi forlatt. Vi ser samtidig et underskudd på, og globale konflikter rundt en del naturressurser til den grønne omstillingen. I verkstedet spurte vi oss – Hvordan kan frakobling mellom økonomisk vekst og forbruk av ikke-fornybare ressurser bli mulig?

Gruppene ble bedt om å prøve å visualisere hvordan de ser for seg mulighetene for økonomisk vekst innen økosystemets tålegrense – 50/100 år frem i tid: Deltakere og kunstner/veileder valgte ila. kvelden ut et tallforhold, et dilemma eller en relasjon alle så som sentral. Ved hjelp av volumer, retninger, avstander og plassering i rom kunne gruppens egne konklusjoner; perspektiver, modeller og forholdstall gjøres synlige. Etter testing av ulike tilgjengelige materialer og et krasjkurs i romlig komposisjon, munnet samarbeidet ut i konseptet for en installasjon i stort format.

Den elastiske forestillingevnen

Selve forestillingsevnen og paradokser rundt behovet for å endre tankemønster stilt overfor en langsiktig trussel (klimaendring), er to omdreiningspunkt i prosjektet Langsiktighet som spill/Long Term Game.
Alle teorier og modeller er resultater av at noen har brukt sin forestillingsevne. Men det fascinerende er at vårt kognitive apparat har store begrensninger når det kommer til å spekulere fremover i tid. Vi får som kjent problemer når vi nå må forstå gradvis endring, og vurdere fremtidig risiko lenger frem i tid enn 15-20 år (Böhn, 2011). Hva taper vi om vi ikke prøver å tenke virkelig langsiktig? Hva kan romlig visualisering bety for evnen til å forestille oss forhold i fremtiden?

Aktuelle deltakere er mennesker i en posisjon der de øver en type innflytelse på utviklingen av det norske samfunnet. Et verksted som LTG er egnet til å fungere som mental, sansemessig og fysisk omkobling for deltakerne. Kjernen er nysgjerrighet på de elastiske grensene for vår egen forestillingsevne, anskueliggjøring av abstrakte størrelser, erkjennelse av skala gjennom øyeblikkets handling og møter mellom meningsskapende og absurde elementer. Prosjektet oppsøker utfordringene ved å tenke langt frem og vurdere risiko sammen med annerledes tenkende mennesker. Her handler det om interaksjon mellom aktører med ulik tilnærming til det å visualisere, og utveksling mellom profesjoner som ikke har noen tradisjon for samarbeid.