Long Term Game 



Langsiktighet som spill. Å forestille seg fremtiden

work  contact        

2022-23

Work in progress: Filmed workshop at Scene USF


Studio USF, USF Verftet, Bergen, Nov. 2022
3 hours, 8 representatives from from Fellesforbundet Worker’s Union Dept.5, the government parties AP (Labour) and SP, +AUF
Video: Ben Speck og Runa Halleraker
Lyd: Paal Terje Nygård
Foto: ©Runa Halleraker, ©Ben Speck, ©Jannecke Heien

What goes on in our heads when we have to assess risks farter ahead than the commonly comprehendable 15 years? What kind of impact could visualization in physical 3D and spacial composition have on our ability to think 50-100 years into the future? Which new technologies and energy sources do we think of as solutions to both the climate and biological cricis, and which adjustments in our consumption do we foresee in order to achieve an absolute decoupling?

On Nov. 24th. 2022, 8 representatives from the unions and the Norw. government parties participated in a private discussion and art workshop i physical 3D, focusing on future perspectives on emissions from consumption, and the limited supply of non-renewable resources.
Challenge: How will decoupling of economical growth from the expenditure of non-renewable resources and climate gas emissions be possible - 50 years ahead?
(Absolute and/or relative decoupling)


Curiosity towards the elasticity of our ability to envision, acknowledgement through a moment’s action, and the intersection between elements both meaningful and absurd - may may stand as key words for the initiative. The project seeks out the challenges met in involvement with, and interaction between, individuals with differing points of view. It is about two traditions of visualization and it offers exchange be-tween agents with a thin history of cooperation.
...

2016

Workshop and exhibition installation and sound, Kunsthall 3,14 February 2016


In February 2016, 4 portfolio managers from Nordea Investment Management accepted invitation from an artist to come to the gallery space of Kunsthall 3,14. They met peers for a workshop in this 19th century neo renaissance bank building of Bank of Norway—in order to look 100-200-years ahead and think aloud on one question: Why and how is infinite economic growth possible? The participants were to explain their assertions and render these logic to the artist, here representing an exhibition audience. Based on their own choice of theory, the economists discussed their answers to the question through visualizing relations in physical 3D, arguing for figures and scale in a 100-year perspective. In dialogue with the initiating artist they made a choice of a figure relation essential to their discussion. After a crash course in form/spacial composition our collaboration resulted in a visual representation of these two figures in the old bank vault, where Bank of Norway kept their values right up until 1989. Alongside this installation, a soundtrack featuring their discussions constituted the exhibition that opened in the vault the week after. Video and photographs from the 2014 workshop were exhibited in the old elevator and cloakroom close to the vault.

Curiosity towards the elasticity of our ability to envision, acknowledgement through action of the moment, and the intersection between elements both meaningful and absurd - may may stand as key words. These happenings seek out the challenges of thinking far ahead together with The Other, as individuals with differing points of view. It is about trying out visualization as a means to comprehend and recognize, and it offers exchange between agents with a thin history of cooperation.

Notions from fog. Long Term Game project description 
Jannecke Heien

https://files.cargocollective.com/c651188/Notions-out-of-fog.-Heien-on-LTG.pdf



Forestillinger om et justert sted

Filmet verksted Bergen, november 2022




Hvordan tilpasser vi verdensbildene vi har lent oss på, når endringer skjer stadig raskere? Hvilke kompromisser vil nordmenn måtte inngå, med de energiløsningene som en fortsatt vekst i økonomien krever? Kan vi gjøre vår forestillingsevne mer elastisk?
Høsten 2022 ble representanter fra fagbevegelsen og partiene som har regjeringsflertall invitert til å delta i et fysisk installasjons- og diskusjonsverksted om fremtidsperspektiver på forholdet mellom globalt ressurstilfang, nasjonalt forbruk av ikke-fornybare ressurser, og nasjonale utslipp. Spørsmålet vi tok til diskusjon og visualisering:
Hvordan blir det mulig å koble av økonomisk vekst fra klimagassutslipp og forbruk av ikke-fornybare ressurser - sett 50/100 år frem i tid?
(Jfr. decoupling, med utgangspunkt i absolutt og/eller relativ frakobling)


8 deltakere, 3 timer. 
Forkunnskaper: Allmenkunnskap
Sted: Studio USF, USF Verftet, Bergen 


Sammenheng

I 2014 og 2016 tok porteføljeforvaltere fra Nordens største banker og finanshus imot invitasjon til et absurd verksted om det logiske. Sammen ville vi teste ut betydningen av fysiske arbeidsprosesser for evnen til å forestille oss fremtiden. Utfordringen deltakterne tok imot ga dem anledning til å tenke 100-200 år fremover og tenke høyt om spørsmålet -Hvorfor og hvordan er uendelig økonomisk vekst mulig? 

Svært mye har endret seg siden 2016. I befolkningen ser vi likevel en tilsynelatende låst polarisering i synet på hva som skal til for å klare 1,5-gradersmålet, som nå er blitt til 2-gradersmålet. Vi ser samtidig et underskudd på en del konkrete ressurser til den grønne omstillingen. I 3. verksted høsten 2022 spurte vi oss - Hvordan kan frakobling mellom økonomisk vekst og forbruk av ikke-fornybare ressurser bli mulig - om 50 år? 

Gruppen ble delt i to og måtte som oppvarming argumentere hhv. for eller mot muligheten for en slik frakobling (decoupling). Ved hjelp av selvvalgte perspektiver, modeller og forholdstall, vist som volumer og avstander, ble argumentasjonen fremført, før de samlet valgte å visualisere hvordan de ser for seg mulighetene for et ressursforbruk innen økosystemets tålegrense - 50 år frem i tid.  

Selve forestillingsevnen og paradokser rundt behovet for å endre tankemønster stilt overfor en langsiktig trussel (klimaendring), er to omdreiningspunkt i Et justert sted. Hanna Arendt skilte forståelses-prosessen, som støtter seg på forestillingsevnen, fra forstanden, som vitenskapen tar i bruk. Hun mente litt enkelt sagt, at for å nå frem til forståelse trenger tenkningen hjelp av forestillingsevnen, enda mer enn av forstand eller fornuft. Alle teorier og modeller er resultater av at noen har brukt sin forestillingsevne. Men det fascinerende er at vårt kognitive apparat har store begrensninger når det kommer til å spekulere fremover i tid. Vi får som kjent problemer når vi nå må forstå gradvis endring, og vurdere fremtidig risiko lenger frem i tid enn 15-20 år (Böhn, 2011). Hva taper vi om vi ikke prøver å tenke virkelig langsiktig? Hva kan romlig visualisering bety for evnen til å forestille oss forhold i fremtiden? 

Et verksted som LTG er egnet til å fungere som mental, sansemessig og fysisk omkobling for deltakerne. Kjernen er nysgjerrighet på de elastiske grensene for vår egen forestillingsevne, anskueliggjøring av abstrakte størrelser, erkjennelse av skala gjennom øyeblikkets handling, og møter mellom meningsskapende og poetiske elementer. Prosjektet oppsøker utfordringene ved å tenke langt frem og vurdere risiko sammen med annerledes tenkende mennesker. Her handler det om interaksjon mellom aktører med ulik tilnærming til det å visualisere, og utveksling mellom profesjoner som ikke har noen tradisjon for samarbeid. Aktuelle deltakere er mennesker i en posisjon der de øver en type innflytelse på utviklingen av det norske samfunnet.

Min funksjon underveis er som tilhører og kaospilot som stiller spørsmål, og som kunstpedagog setter jeg gjestene i stand til å skape former og installasjoner ut fra nye aspekter arbeidet deres leder frem til. Deltakernes betraktninger, visualiseringer og handlinger blir uttrykk for hva dette dypest sett dreier seg om – det grunnlaget vi baserer våre samfunn på.

Installasjon og film fra årets prosjekt vil kunne bli del av en kommende gruppeutstilling med Michelle-Marie Letelier(Ch) og Gitte Sætre(N), kuratert av Malin Barth. Gruppen står for individuelle kunstnerskap der vi på forskjellig vis ser på sider ved det rådende antroposcene verdensbildet. Med røtter i kystområder i Chile og Norge er vi interessert i hvordan menneskers forhold til det å bruke naturressursene er preget av nødvendighetshensyn, men óg av mer og mindre følelsesmessig ambivalens.

Prosjektet ble i 2014 vurdert og anbefalt gjennomført av Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora, NESH. Dette innebærer at vi praktiserer informert samtykke, og deltakere skal når som helst kunne trekke seg ut.

Prosjektet er støttet av Billedkunstnernes vederlagsfond, Rec Solar og Dekk1.

Tekster

Forestillinger fra tåke. Å anskueliggjøre fremtiden


Prosjektbeskrivelse, Jannecke Heien, 2017

https://files.cargocollective.com/c651188/Forestillinger-fra-ta-ke_Bakgrunn-for-LTG.pdf

Et terreng uten feil? Forestillinger om fremtidenArtikkel med noter, Jannecke Heien 2014

Erlend Hammer:
Kunstverkets mersalg
katalogtekst, 2016

©Jannecke Heien, nov 2022







©Jannecke Heien


...





...
...