Moments of Blackout? 

Praktisk diskusjonsverksted med tema energi

Bergen, 4./5. september 2026 (tentativ dato)

Teknologipessimist eller -optimist? Velkommen til uansvarlig spekulasjon i verkstedsprosjektet Langsiktighet som spill.

Hva kan romlig visualisering bety for evnen til å forestille oss forhold i fremtiden?

Utfordringen fra kuratorene er denne: Since the turn of the 24th century, energy has become the rarest and most precious material.
No longer taken for granted, it is hoarded, fought over, transformed, and mourned. Moments of Black Out proposes an open-ended discussion on energy and transformation: How energy is distributed, fought over, consumed. What is the future of energy resources and its production? How long do we have before we overconsume and will be confronted with moments of blackout? (...) The project deliberately stretches beyond craft, weaving in visual art, sound art, performance and new media.

Deltakernes interesser vil styre vårt fokus. Aktuelle spørsmål er f eks.
– Har vi nok energi i år 2326 – og i tilfelle hvorfor? Hva er Europas og Norges største utfordringer på energiområdet? Hvilke indikatorer bruker man nå til å måle fremskritt? Har vi prissatt økosystemet? Har vi desentralisert energiforsyning for lokal beredskap? Har Europa lært å elske innovasjon?* Ut fra deltakernes tanker om disse spørsmålene peiler vi oss videre mot kveldens nøtt:

Hva vil vi gjerne ha skapt i 2326, og til hvilken kostnad?
Med andre ord - hvor skal vi?

Deltakelse i korte trekk

Påmelding innen 24. mai ved å svare på tilsendt epost/via sms eller telefon til Jannecke på 99 56 46 08.

Info-/avklaringsmøte: Vi treffes fysisk eller digitalt ca. en uke på forhånd for ulike avklaringer, bl a om hvilke dokumentasjonsformer dere ønsker/godkjenner. Det vil ikke bli produsert film denne gangen. Verkstedet blir dokumentert i foto og enkelte filmklipp, og i lydopptak, som evt. kan grunnlag for redigering og deling med utstillingspublikum. Å møtes er frivillig. Deltakere representerer seg selv – ikke en hel profesjon.

Workshop: Gruppene jobber via dialoger og korte tekstskisser, i rolle og som seg selv, for etter hvert å nå frem til konsensus/konflikt om noe gruppen ser som et sentralt spørsmål/dilemma. Utfallet er – som tidligere – åpent. Deltakerne veiledes videre til å tenke i visuell 3D form for å skape et visuelt uttrykk for dette noe, ved hjelp av et spekter av materialer. Dere vil rekke å starte byggingen av en romlig installasjon. Hele veien er det greit å feile, spøke og misforstå hverandre. Installasjonen kan ha karakter av det som har foregått, dvs. ha skissepreg. Likevel, installasjonen skal kommunisere, ha en interessant visuell karakter, og kunne prege rommet som helhet.

I workshopfasen er mine roller utfordrer, kunstner, lytter, kaospilot, diplomat og veileder. Som forbruker og sosialdemokrat representerer jeg menigmann. Gjennom utvalget av tilgjengelige materialer og rom legger jeg premissene for det visuelle uttrykket. Som kunstveileder setter jeg gjestene i stand til å skape form ut fra de nye aspektene som arbeidsprosessen deres leder frem til.

Utstillingsfase: Tekster, visualiseringer og evt. korte lydopptak, dvs. om gruppen har godkjent å gjøre opptak, vil danne utgangspunkt for min del av gruppeutstillingen som skal vises i KRAFT visningsrom i Norges banks gamle bygg på Vågsalmenning fra 2.10.-20.12. Ut fra resultatene av verkstedet bruker jeg min kunstneriske dømmekraft til å gi form til vårt bidrag.

Gallerisamtale: Deltakere inviteres til å delta under diskusjon om prosjektet ifm min separatutstilling i Kunsthall 3,14 i uke 4, januar 2027.

Informert samtykke Prosjektet ble i 2014 vurdert og anbefalt gjennomført av Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora, NESH. Dette innebærer at deltakere når som helst kan trekke seg ut, uten begrunnelse.

Abstrakte ideer gjennom ikke-figurativ form

Abstrakte forhold som gjelder strukturer, posisjoner, relasjoner, avstander, gjentakelser osv. kan konkretiseres og gjøres synlige gjennom representasjoner av disse forholdene; som volumer i rommet. En kan f eks. gjøre synlig relasjoner, eller et tidsforløp, og gjennom å sette flere fokuspunkt for øyet kan en gi illusjon av bevegelse.  

Bakgrunn

Selve forestillingsevnenog paradokser rundt en langsiktig trussel, klimaendring, er to omdreiningspunkt i Langsiktighet som spill. Hanna Arendt skilte forståelsesprosessen, som støtter seg på forestillingsevnen, fra forstanden, som vitenskapen tar i bruk. Hun mente, litt enkelt sagt, at for å nå frem til forståelse trenger tenkningen hjelp av forestillingsevnen, enda mer enn av forstand eller fornuft. Alle teorier og modeller er resultater av at noen har brukt sin forestillingsevne. Men det fascinerende er at vårt kognitive apparat har store begrensninger når det kommer til å spekulere fremover i tid. Vi får som kjent problemer når vi nå må forstå gradvis endring, og vurdere fremtidig risiko lenger frem i tid enn 15-20 år (Böhn, 2011). Hva taper vi som samfunn om vi ikke prøver å tenke virkelig langsiktig?

Kjernen i dette prosjektet er nysgjerrighet på de elastiske grensene for vår egen forestillingsevne, anskueliggjøring av abstrakte størrelser, og møter mellom både meningsskapende, absurde og poetiske elementer. Prosjektet oppsøker utfordringene ved å tenke langt frem og vurdere risiko sammen med annerledes tenkende mennesker. Her handler det om interaksjon mellom aktører med ulik tilnærming til det å visualisere, og utveksling mellom profesjoner som ikke har noen tradisjon for samarbeid. Aktuelle deltakere er mennesker i en posisjon der de øver en type innflytelse på utviklingen av det norske samfunnet.
Det er en kjent oppfatning at det absurde forstyrrer normer og kan bringe oss til å kjenne en slags bevegelse i tilværelsen. Inntrykket er at de som har meldt seg på her har delt den innstillingen.